Lurendreyer...?
Blogging har for undertegnede vært et totalt uinteressant, og uåpnet kapittel. Blogging er noe som de unge har engasjer seg i, og ukritisk delt av deres unge erfaring vedrørende klær og for meg likegyldigheter. Og så er det Bjørn Eidsvår da. Skal visstnok være en meget habil Twittrer, som bruker sistnevnte medium til selv, og uten andres sensur å fremme eget livssyn. Jeg har ingen Twitter-konto, men opprettet en facebook-konto for noe tid siden. Den brukte jeg aktivt for å innhente elever fra Tyrifjord Vidergående skole, Russ anno 1991. Nå hadde jeg planer om å legge denne FB aktiviteten på is.
Så sitter jeg altså her da, og blir som en del av masterstudiet i skoleledelse avkrevet å lage en slik blogg. En blogg som annonseres som et mulig eksamensredskap i dette emnet.... Lord, have mercy on me.
Da forelesningsrekken fortsetter nå, blir min videre presentasjon av meg selv og formålet med denne bloggen satt i stand by.
Morsomt bloggnavn! SEr fram til fortsettelsen ...
SvarSlettJo, takk. Er ikke blek for å kunne si det samme. Dette i lys av en travel hverdag, med mange gjøremål, og et hus som har stått halvmalt i to år.
SvarSlettFeiret i juli hele 18 års bryllupsdag med min kjære kone, Anne Lise. Sammen har vi tre flotte barn. Markus 15, Melinda 14 og Malene 5. Er aktiv i Adventkirken i Trondheim, hvor jeg er kasserer og tekniker. Utover rektorstilling ved skolen vår, Nidelven skole er jeg brannvernleder på huset.
Rektoroppgaven er en krevende øvelse. Intensjonen ved å kaste meg inn i en ny periode med kompetansebygging er behovet for å styrke nettopp denne. MA i skoleledelse ved NTNU, er en videreføring av kull en ved NHH-AFF Rektorskolen.
Vær velkommen til å følge min blogg, hvor jeg etter beste evne vil reflektere og sammen med en lystig gruppe 4, skal jobbe oss inn i en faglig materie. I denne omgang med bruk av IKT i skolen, og som skoleledere.
Hei igjen,
SvarSlettJeg råder deg til å legge inn dine innlegg på bloggens hovedside, og så reserverer vi kommentarfeltet for oss som følger med deg. Tror det blir ryddigst på den måten.
Jeg har nok tenkt akkurat som det, men kan trøste deg med at det faktisk er ganske greit når en bare kommer i gang. Jeg syns faktisk det nå er ganske greit å kunne skrive litt om gangen, få noen kommentarer og så gå videre istedenfor et stort skrivearbeid på slutten (som nok er typisk for et skippertaksmenneske jeg vanligvis er).
SvarSlettDet ser ut til at du har en sunn skepsis. La meg utfordre deg til å ta stilling til hvordan vi bør tenke som skoleledere. Denne teknologien skaper mange rom i vårt virke, men også mange spørsmål om ansvarlighet. I fellestida på mandag diskuterte vi facebook. I filmen Spiderman sa onkelen til Peter Parker; "With great power, comes great respnsibility". Dette er noe man kan ta med seg til ettertanke, når vi står ovenfor de oppgavene vi har med lærerne og barna våre...
SvarSlettTil Kjell Atle. Skjønner etterhvert strukturen i dette, men vil tillate meg å kunne kommentere på kommentarer til mine innlegg, uten å starte en ny tråd. Vil ikke det være rimelig?
SvarSlettTil Mrs Marit og Mr. Olsen. Har nettopp postet et skippertak, og det gjorde godt. Etter sist forelesningsrekke tok det meg flere dager og kognitive runder med meg selv om hvordan igansette dette her. To bøker ble lest, og noen artikler hist og her. I hodet hadde jeg det hele klart, men den ugjordte gjerningen hang over som en byrde. Når nytt teoretisk innlegg er postet, puster jeg lettet ut, og henger meg på Marits utsagn. Heller små, enn lange og krevende. Dog skal det være nok til å dele, og for opponentene å gripe fatt i.
SvarSlettMr. Olsen. Sunn skepsis eller Djevelens Advokat, Lurendreier eller ordkløyver. Nytt farvann bringer frem noe usikkerhet i meg, men samtidig nysgjerrighet. Ikke vil jeg hoppe på en flopp, men samtidig vil og må jeg være med på det som tiden krever. Den oppgaven ønsker jeg å ta med ære, makt og ansvar. Kan ikke komme utenom dette som skoleleder og rollemodell. Samtidig en ydmykhet. Lær av de som har noe å lære bort.