Skolens utviklingsforløp med bruk av digitale medier - manglende systematikk

Jeg erkjenner å ha vært pessimistisk, negativ og surmaget. Har IKT'en i skolen virkelig noe for seg? Runde 2 i et par av våre fagbøker, - denne gang for å lete spesifikt etter noe jeg trenger (tror jeg) har gitt resultater.

I boken Skoleutvikling og sosiale medier, av Ola Erstad, trengte jeg ikke å ble lenger enn til side 47.

-"Hva har egentlig digital kompetanse med skoleutvikling å gjøre?. Ingen ting vil nok mange hevde. (s. 47). Det var disse oransje-tusj-markerte setningene som fanget min oppmerksomhet.

Erstad innleder med følgende: "Det handler da om individuelle ferdigheter i å kunne beherske informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) slik Kunnskapsløftet legger opp til, der "det å bruke digitale verktøy" utgjør èn av fem grunnleggende basisferdigheter som inngår i alle fag- og nivåer i skolen (St.m. nr. 30 (2003-2004)

Jeg liker spesielt forholdet i betydningen av "et helhetlig perspektiv i analyser av digital kompetente skoler" (Erstad, 2011, s: 46)

Min bekymring (og erfaring), har vært at de bærbare PCer har blitt brukt som å skyte spurv med kanoner. Hvorfor bruke kraftige laptoper med gode prosessorer og sterk RAM som mer en enn avansert skivemaskin? Kunnskapen er fortsatt tilgjengelig i lærebøkene som ligger i sekken, og leksika på biblioteket.

Jeg synes videre Erstads skissering av den historiske utviklingen var god, og satte forholdet i perspektiv, og meg selv i underlegenhet. Jeg erkjenner det først som sist.

Utfordringen for skolens del har hele tiden vært hvordan en skal forholde seg til medie- og teknologi flyten, hvor mediesamfunnet i læreplanene har vært omtalt som en viktig UTFORDRING for skolen, og som LÆREMIDLER, og ikke som OBJEKTER for elevers kunnskapsutvikling.

Jeg ønsker å se meg selv og min skole i denne sammenhengen. Mye arbeid gjenstår i utviklingsarbeidet, og orienteringen i de digitalt kompetente skoler.

Jeg har ingen formell IKT-kompetanse, og området HAR i liten grad interessert meg. Erstad redegjør for 8 prikkpunkter (s. 55-57), (som jeg ikke tar meg her) som bekymrer meg. Jeg ser definitive svakheter i eget fokus i flere av disse. Saken blir ikke bedre av at Erstad skriver (s. 57). "Alle disse områdene som er nevnt ovenfor, spiller en rolle for skoleutviklingen. Samtidig er det synergien mellom disse det er behov for å få et økt fokus på, som en del av den helhetlige tilnærming til skoleutvikling. Slike synergier uttrykkes når ledelsen utvikler strategier som gjelder infrastruktur eller kompetanseutvikling, eller når lærere tar i bruk nye digitale læringsressurser som gjør at en må endre timefordelinger og andre forhold som inngår i skolekulturen."

I den grafiske fremstillingen leter jeg etter meg selv, og erkjenner at resultatet ikke er oppløftende, selv om parametrene er idealtyper.

Jeg siterer igjen Erstad s. 58, "Den ene strekker seg fra å være utviklingsorientert, dvs ha en skolekultur som tenker og planlegger for utviklingsarbeid hele tiden, til en skolekulturpreget av motstand mot endring, der det meste nytt virker truende. Den andre dimensjonen går fra å jobbe systematisk med utviklingsarbeid ved egen skole, til det å arbeide usystematisk, der man ikke har klare retningslinjer eller strategier for pedagogisk bruk av digitale medier."

Jeg tilhører øvre del av venstre side - usystematikk. Jeg representerer dessverre "Pendelskolen".

"Denne skoletypen er karakterisert av å være utviklingsorientert, men på en usystematisk måte" Erstad (2011, s.58).... Vi ønsker å bevege oss inn i et utviklingsforløp, men er uklare på hvilke mål jeg jobber mot, og hvordan jeg skal komme dit. Fokuset skifter lett, i konkurransen med de mange andre rektor- og skolelederoppgaver. Hmm. Måtte dette studiet bidra til en kursendring her.

Mine tanker går videre til organisering og ledelse, og en plan (vil jobbe for at denne ikke skal pendle) for IKT arbeidet ved skolen. En rasjonell tilrettelegging og drift vil avhenge av at ansvaret på ulike nivåer på skolen, og på de ulike innsatsområder blir BESKREVET og fulgt opp. Dette dreier seg først og fremst av skoleeiers holdning og evne til å ta ansvar for at det finnes rammer og mål for IKT-omfanget i skolen, men også den enkelte skoles ledelse til å ta det pedagogiske ansvar for integrering av digital kompetanse i læringen.

Kilde:

Erstad, Ola, Hauge, Trond Eiliv, Skoleutvikling og digitale medier (2011)