En uke etter skolelederkonferansen i Lillestrøm, og etter å ha deltatt på sesjonen med Ann S. Michalsen, etter å ha lest kapittel 4 i boken Skoleutvikling og digitale medier av Erstad/Hauge og etter å ha gjennomført modul 7 i MA studiet ved NTNU må jeg blott erkjenne det. Hva i all verden var nå web 2.0? Det var vel i grunn for å lære dette at jeg tilmeldte meg sesjon 7, web 2.0 i skolen.
Den videre overskriften bidrar noe; Kunnskaping og skoleledelse? Jeg leste egentlig overskriften som kunnskapsdeling og skoleledelse. Tror vel egentlig at det er nærmere sannheten. Eller?
Ann S Michalsen ved Sandvika videregående skole (Michalsen, 2011) , pekte på en huskeregel, når jeg kikker tilbake på notatene, og tenker litt etter:
Leksikon - mange produserer for noen
Web - mange produserer for mange
Jeg ser det for meg. Hyllemeter hjemme med Aschehougs og Gyldendals Store norske. Bind på bind, kapittel på kapittel, og med små bokstaver fant jeg svaret på alt. Brukte 15.000 kroner på disse bindene, og med avdrag i 1994. Husker enda at min svigerfar den gang mente at dette var bortkastede penger. Dette kunne noen få år senere kjøpes på en CD-rom.
Erstad (2011) hevder at web 2.0 sammen med LMS (Learning Managment System) eller læringsadministrative systemer, og digitale læringsressurser er de viktigste ledelsesutfordringer i det digitale kunnskapsfeltet.
Jeg kjenner til Fronter og ItsLearning, men ikke at dette var såkalte 'LMSer'. Jeg er kjent med at disse er organisasjonsverktøy, som organiserer informasjonsmengder i skolen. Så kommer det. Facebook, MySpace, blogger og wiki. Dette er langt mer åpne og sosialt orienterte teknologier med multimedial kommunikasjon, deling og samarbeid.
Jeg ser videre at lærer ikke lenger trenger å være den sentrale aktøren i læringen. Jeg minnes en definisjon av, eller formulering av rollene mellom lærer og elev. En elev plasserte seg i en rolle eller i en relasjon til en lærer, for på den måten å erkjenne at lærer hadde kunnskapen, som skulle læres. Var dette en teori fra Anita Woolfolk? Mener dette satte 'undervisning'i et perspektiv. Jeg tenker videre at Web 2.0 setter dette i et annet fokus. Med Web 2.0 redskaper åpner det seg nye muligheter, men også dilemmaer med å organisere og lede kollektive prosesser for kunnskapsdeling og utvikling i skolen.
Erstad (2011) skriver at Målet for innføringen av IKT i skolen har i overveiende grad vært knyttet til læring og undervisning av elevene. Men parallelt med denne utviklingen er teknologien også i ferd med å erobre betingelser for drift og kontroll av skolen som organisasjon.
Kontroll er et viktig og sentralt element. Deling er også at aspekt av samme, men i lys av lærerens vurdering av elevens arbeide eller prestasjon.
Web 2.0 er deling og såkalte Open Sources. Alle har tilgang til alt, og vil med få tastetrykk kunne kopiere andres uttalelser og arbeide. Som lærer og elev vil det å ha fokus på prosessen være det som står sentralt. Det er arbeidsfellesskapet som skal stå sentralt for lærere og elever, i infrastrukturen for arbeidet og ansvarsfordelingen for felles oppgaver.
I figuren over, ser vi hvordan åpne planløsninger blir utnyttet til læringsformål i skolen.
De digitale teknologiene skaper et fornyet behov for å gjennomtenke fysiske, sosiale og pedagogiske strukturer for arbeidet i skolen, foruten arbeidsrutinene for elever og lærere. Videre er det mange digitale teknologier som bryter med etablerte strukturer for makt og ansvarsforhold når det gjelder valg av læringsformer og kunnskaper, noe som kan føre til at lærere og ledere blir satt på sidelinjen i sitt arbeid. Læring med IKT er ingen entydig størrelse eller aktivitet. Den forandrer seg med hva som er selve innholdet i og målet for læringsarbeidet, og hvordan lærere og elever definerer seg som deltakere (Erstad, 2011: s. 78). Dette kan sees jamfør tidligere henvisning til Woolfolk.
Jeg har ofte tenkt på, og vært takknemlig for de som deler av sitt arbeide og produksjon. Det være seg powerpointpresentasjoner, (eksempelvis slideshare), årsplaner, masteroppgaver osv. Jeg tenker fortsatt og også over at alt jeg skriver i denne bloggen, blir tilgjengelig for alle, at i den grad jeg kommer med noen gullkorn, så er det andre som kan "kopiere" dette, og ta rettighetene. Hva har de lært av det? Hva har jeg lært av å kopiere Erstad eller Michalsen? Jeg har kun lært noe i den grad jeg har vært i stand til å relatere de nevntes uttalelser i lys av egen refleksjon, egen praksis, de vertøy jeg har brukt og i de rammer jeg har brukt dem. Målet er at jeg skal lære.
Jeg har videre lært at Aschehougs Gyldedals Store Norske Leksikon var utdatert dagen det var nedbetalt, selv om jeg fortsatt forsvarer verketøy som en pent møbel, at tidspunktet for Svartedaudens innmarsj til Norge står uendret, og at det er godt noen ganger å kunne bla i kunnskap, samt slippe den evindelige lap-toppen på stuebordet.
Kilder:
Erstad, Ola., Hauge, Trond E, (2011) Skoleutvikling og digitale medier.
Michalsen, Ann S (2011), Skolelederkonferansen Lillestrøm 10.11.11
Woolfolk, Anita ( 2004), Pedagogisk Psykologi
I det siste har jeg tenkt over hvilket enormt potensiale dette verktøyet har. Det å lære seg og blogge. Hvor mye læring som ligger for elevene i det å kunne tenke over hva man publiserer på nettet. Blogging er jo noe man kan gjøre sammen med elevene og ikke minst lærerne på egen enhet. Bare se hvor mye faglig informasjon som utveksles i disse foraene. Min påstand er at dette er et interessant verktøy som forener både IKT og ikke minst evnen til å formulere, reflektere og diskutere. Både lærere og elever har hatt godt av å utforske denne måten å jobbe på.
SvarSlett