Befolkningen i Ålesund ble spurt om nettsteder som ex. Facebook skulle blokkeres i skoletiden. Flere av de 'fem-på-gaten' ble spurt, og svarte ganske så entydig. JA. Elever erkjente at de rømte inn i cyberspace bak sine lap-toper, eller ble forstyrret av naboen som gjorde det. Foresatte delte denne oppfattelsen. Disse datamaskinene er forstyrrende elementer. Ut med dem. Lærere ble i denne sammenhengen ikke spurt, men jeg kjenner fra denne faggruppen, tidligere uttalelser. 'Hjelp oss'. Det er i da vanskeligere å holde fokus i klassen enn før. Ordføreren i Ålesund derimot, hadde mange viktige kontakter world wide, og ønsket ikke å stenge noe som helst. "La oss heller utnytte Facebook, og andre sosiale medier i skolesammenheng.
Strategisk leder i kunnskapsforumet, Øystein Johannesen stiller spørsmålet: "-Hvorfor er innovasjon så viktig?"
Som borger i et av verdens rikeste land, og visstnok det landet med flest (?) mobile enheter, datamaskiner og nett-tilgang, var det underlig å se videoopptak fra Afrika. Skoleelever med hver sine Ipad som verktøy. Jeg hadde litt vanskelig for å kjøpe følgende begrunnelse: -"Det er så vanskelig å skaffe fagbøker til veie for våre elever. Både med tanke på mengde, og oppdateringer. Elektroniske lærerbøker er fremtiden.
Jeg gjør meg tanker om at flere av våre norske grunnskoler visstnok fortsatt sliter med utdaterte lærerbøker, men også med bærbare datamaskiner, som moderne skrivemaskiner. Hvis de i det hele tatt er pakket ut.
Øystein Johannesen, som vissnok tidligere jobbet i direktoratet, kunne i sitt fremlegg være med fri. Etter selv å ha jobbet hvor de nasjonale beslutningene taes, mente han nå at staten Norge gav for lite rett- og veiledning til norske skoler. Hvorfor fikk ikke skolene 10 bud. 10 IKT-bud som lettere kunne følges, enn at de selv skulle måtte skape, og etterleve dem. Hans nåværende arbeidsgiver, IKT-senteret, ville ta kunnskapsoppdraget alvorlig og sette lærere på sporet. Han ville gjøre retningslinjene lettere tilgjengelig for lærere og elever, lette deres praksis og anvendelighet.
Han ønsket som sagt en klarere retning for de nevnte, men videre klarere ambisjoner for skolen. Han kalte dette '10 bud for IKT i skolen'
Videre pekte han på våre lærerskoleprogram. Er lærerutdanningene der de skal være? Er deres status gode nok?
Så, de nasjonale prøver. Hvor var de nasjonale prøver i de digitale ferdigheter? Også har ønsket han sterkere nasjonale føringer og retninger, på hva kongeriket virkelig ønsker. Nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk, mente han ikke var godt nok. Skolens prøveadministrasjon var OK. MEN, vi vil da, og kan da noe mer?
Johannesen ønsket nye modeller for et digitalt innhold: Nå kan vi snakke om det, mente han. Vi måtte anskueliggjøre landets ønske om utvikling og tradisjon, uten at jeg fikk tak i hva han mente med det.
Standarden og minstekravene måtte økes. Vi må stille klare krav til hva lærerne minst måtte kunne innen IKT-området. "Se på svenskene!", sa han, uten at jeg fikk tak i hva vi skulle se etter. Han ønsket en sammenligning velkommen (på generelt grunnlag). Hva er vår, og rikets tilstand vs. eksempelvis svenskene?
Johansen avsluttet med såkalte innovasjonssaker og viste til en teknologiakse. Aktører og ledere i norsk skole måtte bevisstgjøres det teknologiske mangfold.
Statssekretæren var tydelig på at hun trakk de grove linjer. Gjorde rede for regjeringens satsning, mål og visjoner for IKT- og digitaliseringen i den norske skolen. Annet var ikke å forvente. Johannesens fremlegg var ikke så overflatisk, men heller ikke så konstruktivt og pragmatisk. Jeg opplevde det som kritisk, og tenkte. Det er lett å være kritisk, når man selv ikke sitter med ansvaret. Det er lett å peke på hva de andre burde gjøre, men så tenker jeg. Hvorfor bidro han ikke ?, eller hvorfor fikk han det ikke slik som han ville det når han satt i direktoratet? Nå sitter han i sentralstyret for skoledere, og peker på hva han forventer av andre.
Ole Erstad skriver at innføringen av digitale medier i skolen har vært sett på som en intervensjon i seg selv som skaper muligheter for utviklingsarbeid. Han peker på at datamaskiner og muligheten ved internett gir skolen og lærerne ny vilkår for læring i skolen, som videre gjør at skolen som institusjon må endre seg.
Boken skoleutvikling og digitale medier hevder at vi driver den norske skolen på bakgrunn av en eldgammel tradisjon, som er sentrert rundt faglærer og lærestoffet (tidligere pensum). Skolen er fortsatt bygd opp omkring skolens fag- og timefordeling og skoledagens struktur. Erstad peker på tre forhold: (Erstad 2011:54)
- Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen, for eksempel kulturelt hegemoni, betraktninger om skolen som en motkultur mot fritidskulturen, teknologiskepsis og lignende som ikke gir forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt.
- Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen, for eksempel motstridende mål, at forandring ikke belønnes, lærernes kontrollfunksjon i klasserommet, og lignende, som innebærer at lærerne enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behov for å ta ny teknologi inn i undervisningssammenheng.
- Faktorer som hindrer at forandringer sprer seg i skolen, for eksempel dårlige kommunikasjonskanaler, et hierarkisk system, profesjonskamp, ulik mulighet for tilgang til nødvendig utstyr, og lignende, som er institusjonelle faktorer som begrenser mulighetene for å ta i bruk ny teknologi.
En skole i Gryllefjord er ulik Haslum ungdomsskole i Bærum. Den fådelte skolen i storbyen er ulik den fulldelte skolen i samme by. Jeg snakker om elevene. Jeg snakker om lærerne. Jeg snakker om elevenes bakgrunn, skoleeiers økonomiske forhold og igjen - lærernes forutsetninger.
Det er utopi å tro at alle skal kunne støpes i samme form, input og output vil alltid variere. Enkeltelever, eller enkeltklassers resultater vil avhenge av enkeltlæreres kompetanse og interesser. Variasjonen av lærerkompetanse er svært varierende allerede ved inngangen, og også ved utgangen av læreskoleutdanningen. Skoleeier, skal heldigvis ikke styres sentralt, og kommunene må til en viss grad, ha lov til å utforme egne mål og satsninger på egen skole. Annet ville ha vært et diktatur.
Vi kan ikke sette likhetstegn mellom antall PCer i klasserommet og pedagogisk kvalitet. Vedrørende skoletradisjonen tenker jeg at våre elever fortsatt er et "offer" av at læreren fremsetter et spørsmål, mens elevene svarerm hvorpå læreren avkrefter eller bekrefter om responsen er adekvat. Sten Ludviksen (2000) referer til Wells, 1993 til en modell basert på initiering og respons. Denne intervensjonen, og innovasjonen som Johannsen peker på, krever et langt mere konstruktivistisk klasserom. I et slikt klasserom legges det avgjørende vekt på at elevene selv må ha en hovedrolle i de prosesser der kunnskap konstrueres. Lærere og elever må arbeide sammen om elevenes kunnskap, og at elevene skal kunne resonere omkring fenomenet på en annen måte enn før. (Ludviksen, 2000).
Jeg har stor tro på at de kommende lærere fra våre pedagogiske høyskoler og universiteter er sitt ansvar og sin kompetanse bevisst. Jeg har tro på at de nevnte institusjoner vet å skolere våre unge på en slik måte, at den teknologien som er, og som kommer til våre grunnskoler, kan nyttiggjøres. Jeg har desverre mindre tro på at, eldre elever som etter noe tilfeldig kursing i IKT i skole, skal kunne løse denne komplekse utfordringen. Jeg gleder meg til å ta fatt på de neste sesjoner i denne konferansen. Jeg gleder meg til å se på betydningen av skoleledernes interesser og satsning på IKT, og videreføringen av dette i skolen.
Jeg er, og har videre vært sterkt fristet til å lukke ned spesifikke nettsiter, for ikke å friste de unge til spill, lek, porno, facebook og uhemmet bruk av kopierte dokumenter, til underholdning og til innliminger til oppgaver jeg har gitt dem. Jeg gleder meg til å behandle også dette temaet senere.
Så tenker jeg, hva kan vi lære av Facebookdiskusjonen?
Erstad, Ola (2011). Skoleutvikling og digitale medier.
Johannesen, Øystein (2011), Skolelederkonferanse nov.2011, Cerpus
Ludviksen, Svein (2000). Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, læring og klassermmet. i IKT i asministrasjon, pedagogikk og utvikling, Master i skoleledelse, NTNU, september 2011
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar