Skolementor for digital kompetanse - del 3 - skolelederkonferansen

Hvordan ta grep om utvikling av lærernes digitale kompetanse?
-Om ressurser for digital utvikling i skolen.

Tiden var inne for første sesjonsforelesning, og forhåpentligvis et nyttig et. Av flere gode alternativer satt jeg med et håp om at jeg ikke hadde valgt feil.

Lær meg, hvordan jeg som rektor kan ta grep om lærernes digitale kompetanse. Dette jamfør forrige blogginnlegg, og forrige fellessesjon - invensjon og innovasjon av IKT i skolen. Det hele faller på lederen. Det hele faller på læreren. Det faller kanskje på begge deler.

Lærerkompetanse. Vi begynner bra, og med referanse til forskerne Hooper & Rieber. Der pekes på de tradisjonelle vs. de konstruktivistiske klasserom, jf. (Ludviksen, 2000), som jeg anvendte i forrige blogg. Fra å 'bli kjent med', og 'bruke' de referanser og kunnskaper som blir meg formidlet fra lærer, ser vi inn i et mer moderne perspektiv - det konstruktivistiske klasserom. Vi ønsker en 'reorientering' og en 'utvikling'.

Mens noen skoler anvender sine PCer som elektroniske skrivemaskiner, og ellers besvarer de Nasjonale prøver på nett uten særlig mer en dette, er det noen skoler som år etter å modellerer egne IKT-modeller. Modeller som er lett anvendelig, og nyttigjøres. De som havner i den andre grøften, skaper så avanserte IKT-planer, så komplisert og vanskelig at de umulig kan følges,

Moe og Egeberg fra senter for IKT-senteret i utdanningen, peker på skolelederen mellom de følgende og ulike fasene: (10.11.11, Skolelederkonferansen)

• operativ bruk
• informasjonskompetanse
• kommunikasjonskompetanse
• digital produksjon
  • lage tabeller mv.
• digital dømmekraft

Moe og Egeberg spør om dette er kompetanse som lærere og elever allerede kan. De peker på lærernes skrekk. De elever som kan alt, og knekker koder til nettverk med mere. Enkelte har en stor teknisk kompetanse til å løse større komplekse forhold, men andre kommuniserer så godt, og til et publikum på en enestående måte. Et eksempel på sistnevnte er de sosiale/rosabloggerne. De har med et godt blikk truffet et stort publikum, som de regelmessig henvender seg til.

En lærer kan rygge av mindre. En lærer kan ydmykes over den han eller hun ser i elevgruppen, MEN må i følge Moe og Egeberg ikke beherske all denne kompetanse, MEN KUNNE ANVENDE DENNE I PEDAGOGISK SAMMENHENG.

Vi ble i forelesningen presentert for ferske tall fra IT-monitor (monitor 2011).

Tallene viste entydig hva som bidro til lærernes kompetanseheving innen IKT-feltet. Uten at jeg her peker på tallene, ga følgende forhold relativt svake resultater:

• Eksterne kurs
• Interne kurs
• Prøviing og feiling
• Kollegabasert veiledning
• Selvstudium

Moe og Egeberg pekte på at selvstudium definitiv gav best utbytte. De over gav i stigende rekkefølge svakere resultater. Et tankekors, og til etterlevelse, var effekten av kurs totalt avhengig av hva som skjer ETTER at kursdeltaker har gått ut av kurslokaledøra.

Denne kjenner jeg igjen. Jeg må videre innrømme, at jeg fordi jeg leder til denne mastergraden i skoleledelse og for tiden jobber med modul 7 - IKT og skoleledelse, i langt større grad følger kurset opp med etterarbeid, og intensjoner om å lære av dette. For skolens og lærernes skyld, og for egen skyld.

Øystein Johannesen pekte på mangel av IKT-trinn i skolen, ledet av direktoratet. (tidligere blogg - Teknologisk innovasjon). Jeg kjenner på et behov for en analytisk tilnærming, og vurdering av status, som igjen gir pekepinn til veien videre.

Skolementor. - for digital kompetanse. Her kommer den. Ideen er og var å nyttiggjøre seg et redskap for å vurdere og måle egen praksis fra egen skole.

Skolementor er et nettbasert program hvor eksempelvis lærere og skole skal kunne vurdere egen praksis, vurdert ut fra ulike nivåer. Besvarelsen vil generere en analyse av tingenes tilstand, og videre gi oss et forslag til retning av eget arbeid. Er dette svaret på det Øystein Johannesen etterspør. 10 bud, eller 10 trinn?

Skolens fotsoldater er avgjørende, men som jeg tidligere har vært innom er skolelederen sentral. Skoleeieren. For å utvikle skolens og læreres praksis, er det viktig at dette er rotfestet i skolens organisasjon. Gjennom bevisstgjøring må vi spørre oss, - hvor er vi, og - hvor skal vi?

Jeg var svært klar på hva jeg ville ha svart, men ville nok ikke ha frontet noe statement i det offentlige rom, eller ovenfor fylkesmannsembetet, etterhvert Udir.

En kjapp og anonym spørreundersøkelse blant konferansedeltakerne, og på spørsmålet:

Er lærernes digitale kompetanse innen pedagogisk bruk av IKT jevnlig og systematisk kartlagt ved din skole?

-var svaret entydig.

9 av ca. ca. 120 svarte JA. Resten smset NEI. Puhh, jeg var ikke alene. (sier ikke hvilken side).

Innlegget tok ikke videre for seg, ledernes rolle, og hva vi kunne gjøre (ut over å kjøpe denne programvaren), men lanserte et ytterligere hjelpemiddel for å kartlegge lærernes kompetanse - individuell kompetansekartlegging. Intensjonen var at denne kartleggingen skulle være en veldig støtte for skolens ledelse. Hvor er vi?

Problemstillingen ble så: Er det ønskelig at rektor, etisk forsvarlig at rektor vet hvem som har svart og resultater av hvilken kompetanse den enkelte lærer har på de ulike områder?

Hvis rektor eller skoleleder ikke vet hvem som har behov, og hvem som er sterke og utifra kompetanse kunne drive IKT-arbeidet videre, ville kartleggingsarbeidet være fånyttes?

Masterprogrammets modul 7 - IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling, har i vårt tildelte kompendium, avsatt et helt kapittel til nettopp forholdet rundt verktøyet "Skolementor", og hvordan dette verktøyet kan bidra i skoleledelsens arbeid med å utvikle digitalt kompetente skoler" (Laugsand, Halvorsen (2011:89)).

Laugsands begrepsutsagn på den digitalt kompetente skole er nedslående!? Fordi den digitale kompetente skolen sier noe om skolen som organisasjon, og at "kompetent" forutsetter forestillinger om at organisasjoner kan utvikle kompetanse eller "lære". Så kommer det "En digitalt kompetent skole er derfor per definisjon en lærende skole, en skole på stadig søken etter nye måter å nå sine mål på...(...).., og med en ledelse som må planlegge helhetlig og trekke hele skolen med i den strategiske planleggingen, gjennom læreplaner, vurderingsformer og visjonære arbeidsmåter. (Laugsand, Halvorsen 2011).

Oj tenker jeg. Er jeg, med min skole der?

Tankene gikk tilbake til en gruppeoppgave i modul 7 på NTNU. Som gruppe skulle vi fiktivt drøfte "vår skoles digitale kompetanse". I ettertid ser jeg at dette var i lys av skolementor, noe som jeg den gang ikke hva var for noe.

1. Visjon, Strategisk ledelse, IKT-plan, forankring av IKT-planen, Økonomisk planlegging.

2. Fysisk miljø, datamaskiner og infrastruktur, digitale læringsressurser, driftsaktiviteter

3. Kartlegging av skolens behov, kartlegging av lærernes ferdigheter, planlegging av IKT i læring, utvikling av elevenes digitale kompetanse, og IKT og tilpasset opplæring.

Listen var lang, og var inndelt i 5 nivåer. Gruppen brukte lang tid på å finne formen, og dernest drøfte hvor "vi var". Vi ble vel ikke enige, bortsett fra at det trolig stod dårlig til.

Etter 30 minutters drøfting, hadde vi ikke kommet lenger enn til punkt 1.1. visjon. Trolig havnet vi på nivå 2. "Skolen har en visjon som kunne ha gitt felles verdigrunnlag og pedagogisk retning til integrering av IKT i undervisning og læring, men visjonen er svakt forankret blant lærerne og har derfor liten praktisk betydning." (NTNU, Modul 7 Skoleledelse Videre.13.9.2011).

Skal man tro Laugsand, representerer vi ingen digital kompetent skole! Vi er nok ikke alene om dette.

Jeg har til gode og teste denne "skolementoren", men gleder meg til å utforske denne. Ønsket er å finne enighet med andre rektorer som har forsøkt dette programmet, og ser at dette er en godt verktøy for refleksjon, og bevisstgjøring av hvor viktig det er at skolen har en visjon for integrering av IKT i skolen som er drøftet og delt i personalet.

Når jeg nå for et øyeblikk tenker at herrene, Moe og Egeberg framsnakker et produkt de vil selge, siteter jeg likevel kompendiets avsluttende refleksjoner om at digital kompetanse må stå sentralt i et utdanningssystem som vil være innovativt og kvalitetsorientert, og alle må kunne bruke IKT sikkert, fortrolig og kreativt i sin kunnskapsutvikling for å kunne mestre informasjonssamfunnet (Udir 2004). Som et viktig bidrag til denne har skolen gjennom Kunnskapsløftet fått en læreplan som slår fast at digitale verktøy skal brukes av alle elever i alle fag (Udir 2006). For å lykkes må lærere og skoleledere ha nødvendig kompetanse, skolen må ha kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet og om hvilke tiltak som kan føre til forbedring, og skolen må selv utvikle en kultur for kontinuerlig læring og utvikling (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004). (Alle fra Laugsand/Halvorsen, NTNU 2000).

Jeg tenker, -hvordan legge til rette for denne nyfikenheten og interessen blant alle lærere til å sette seg inn i de digitale muligheter, gjerne gjennom selvstudium, prøving og feiling, men også kurs/skolering med systematisk mål for øye, og under en samlende visjon. Hvordan bruke eksempelvis verktøyet 'Skolementor', og hvordan anerkjenne individuell nysgjerrighet og personlig utvikling hos lærere - og meg selv.

Kilder:

Egeberg/Moe. Skolelederkonferanse Lillestrøm. (2011). Ressurser for digital utvikling i skolen. Laugsand/Halvorsen. Digitalt kompetent skole? (2000), i kompendiet Master i skoleledelse Modul 7, NTNU 2011.