Digital Kompetanse på skolen - et lederspørsmål ? - Del 5 - Skolelederkonferansen Digital utvikling

Det var langt flere sesjoner og innlegg fra skolelederkonferansen i Lillestrøm (2011) jeg kunne ha reflektert over. Mange av dem svært interessante, noen for meg likegyldige og andre heller av mindre interesse for meg.

Skoleeier og strategisk ledelse, med IKT og kompetanse på dagsorden, ble presentert av KS men ble for meg uklart og for teoretisk. Erfarte heller ikke at presentørene appelerte til meg. Videre møtte vi en yngre rebell og kunstner. -Making things out of love, not out of profit. Joda, jeg likte sloganet, men når presentør fremstår som opponent til alt, finner jeg ikke at "tjuvfakter" kan gjemmes bak et kunstnernavn. Kunstneren Evan Roth, fremstod som et motstykke til de mere seriøse, teoretiske og forskningsbaserte innlegg, og var dermed et frisk pust til de mange tyngere innlegg. Jeg merket meg også et interessant poeng fra Roth, - i forlengelsen av mitt forrige blogginnlegg web 2,0, - Starts with sharing with eigeother, and continuing, improving from there. (Roth 2011). Roth snakket om free software, som eksempelvis Firefox og Linux. Jeg liker tanken om en motpol til all kommersialisering og kapital, men fremstillingen ble for radikal og uvant. Jeg trenger nok noe mere tid til å la dette synke. Kunne brukt bloggen i denne prosessen, men finner ikke at det for meg vil være mat-nyttig i henhold til hva jeg vil ha ut av eget studium i veien mot denne mastergraden.

Jeg vil helle belyse og reflektere rundt de ideer en utdanningsdirektør satte meg på.

Ledelse og organisering, -nøkkelen til suksess! På konferansens siste dag, hørte vi Tore Isaksen, utdanningsdirektør fra Drammen Kommune. I møte med konferansedeltakerne satte han som mål å gi oss en forståelse for hvordan "vi i Drammen øker den sosiale kompetansen til barna". Drammen ja. For mange en bro, som forbinder Oslo med resten av sørøstlandet. At Isaksen annonserte Drammen som en kommune med lav levestandard, store sosiale utfordringer og et krevende multikulturelt samfunn, gjorde saken interessant. Dette stod i stor kontrast til hans tidligere arbeidsgiver, Bærum Kommune. Mange som meg tenker nok, at den kommunen bare kan kjøpe seg ut av de utfordringene man står ovenfor, og at penger er nøkkelen til alle problemstillinger. Slik er det følgelig ikke, men la meg nå få lov til å tenke tanken. Jeg blir regelmessig utfordret med behov for flere penger, slik at varer og tjenester kan kjøpes. Penger er ikke, tror jeg, nøkkelen til alt.

Isaksen kom blant annet med tre interessante påstander:

1. Noen lærere tror at når de trykker på knappen, (snakker om PC-bruk), så utløses en atombombe.

2. Rektor har ansvar for å finne, og kjøpe disse pengene til å kjøpe disse datamaskinene som skolene skal ha.

3. Det er forskjell på skoler innad i kommunen, og deres lærere. De som brenner for IKT, og de som aldri har tenkt å brenne for dette.

-"Drammensskolen - den beste i landet!" Ambisjonene var ikke snaue, og utfordringene med sosial utjevning hvor blant annet alle skal ha tilgang til de digitale og teknologiske verktøy, var kjempestore. Hvordan skulle de få dette til?

Isaksen pekte på et forhold jeg gjenkjenner: -"Opplever lærere noe negativt med det tekniske, tar det lang tid før de prøver igjen. " Dette er så sant som det er sagt. I denne sammenhengen må jeg rett og slett fremheve egne lærere ved egen skole. Skolen er trang noe som byr på flere infrastrukturelle utfordringer. Bærbare PCer må flyttes mellom flere klasserom, og mellom etasjer. Maskinparken er delvis og har vært gammel. Nettverket og systemet har ikke vært gjennomført, tross uttallige forsøk. Skolen brukte store summer på å etablere et godt system for noen år siden, men grunnet konkurs fra IKT-firmaet, stoppet det hele opp. Feil og uforutsigbarhet ble dagligdags. Skulle man i undervisningen basere seg på nettverk, bærbare PCer og annet, måtte man som regel ha en plan B. Ikke noe å si til at enkelte lærere har vært tilbakeholden ved å satse på IKT, og digitale læringsplattformer (LMS).

En av mine egne lærere uttalte for noen uker siden: "Det virker så meningsløst. Da jeg brukte ItsLearning sist, var det nesten ingen elever som responderte". En annen lærer, og denne med interesse for IKT-området svarte umiddelbart at "-elevenes bruk av ItsLearning avhenger av oss lærere. Hvis elevene erfarer at læringsplattformen i liten grad blir utnyttet og oppdatert, orker de ikke sjekke denne". Sistnevnte har så rett. På samme måte som erfaring med feil og mangler hoper seg opp, og reduserer interessen gjør erfaringen med "at det spiller ingen rolle" det samme. En tidligere elev ved vår skole, begynte på en videregående skole hvor bruk av ItsLearning var alfa omega, og implementerte umiddelbart bruk av denne i sitt daglige arbeid. Han adresserte oss i tilbake, med tips om hvordan dette verktøyet kunne brukes.

Skolene med deres rektorer kan oppleve en ensom suverenitet rundt IKT-satsningen. Rektor har blant annet ansvar for å finne pengene til nye datamaskiner. Isaksen hevder at dette må styret fra skoleeier, som i den offentlige skolen er kommunen, og ikke av den enkelte rektor. Annet ville medføre alt for store forskjeller mellom kommunens skoler.

"Drammenskolen" satset på IKT, og nedfelte dette i en kommunal handlingsplan. De kjøpte domenet www.iktplan.no, og har gjort denne tilgjengelig for alle, også utenfor egen kommune. De anbefaler sågar at andre nyttiggjør seg av denne, jf. tidligere blogg om deling.

Isaksen peker videre på en interessant satsning i kommunen deres. De kjøpte inn PCer til alle elever i 8. trinn, og tildelte faste plasser i PCskap. Når elevene slutter i 10. trinn, ville de få PCene hjem til odel og eie, men kunne ikke ta PCene med hjem før endt grunnskolegang. Kommunen gjorde erfaring med at elevene tok vare på sine Pcer, færre ødeleggelser og reparasjoner, men ikke minst større bruk. Løsningen var for kommunen også billigere. Dette tror jeg må sees i forhold til vedlikehold og avskriving.

Som jeg nevnte tidligere ville ting som ikke fungerer skape avstand, og aversjon fra lærere. Isaksen pekte på et ytterligere forhold. Hvis ting bare står, får lærere dårlig samvittighet. Dette kan virke negativt på arbeidsmiljøet. Regelmessig kursing er derfor viktig.

I innlegget fra Isaksen, ble det pekt på et av deres suksessfaktorer. Organisering. I Drammen dannet de en styringsgruppe, men egen IKT leder. Dette var utdanningsdirektøren selv. Med seg i gruppen hadde han tre personer, alle rektorer fra ulike skoler og med ulike fokusområder. Den ene ledet en arbeidsgruppe innen MLG (Microsoft Learning Gateway). Den andre ledet arbeidet med å finne og tilpasse korrekt IKT utstyr, og den tredje gruppen for pedagogisk programvare. Sammen jobbet de ut fra en felles styrings- eller strategiplan, noe Isaksen mente var avgjørende for å lykkes eller ikke.

Av andre nødvendige faktorer redegjorde han for følgende elementer:

• stille spørsmål i egen organisering, og organiseringen av denne.
• kontroll over penger
• god og tydelig struktur, bygget av de ulike og representative linjene.
• god kommunikasjon er viktig
• forståelse, gjensidig avhengighet mellom skoleieer, IKT-planer og skolene
• gode systemer på kommunenivå
• dyktige medarbeidere

Er den digitale kompetansen virkelig et lederspørsmål. I et annet av mine medstudenters blogginnlegg, spørres det: Hva når de (lærerne) ikke gjør som rektor vil? Hun svarer selv, at rektor ikke må gi opp, ikke være ettergivende, stå på, og rose når de (lærerne) gjør noe som ligner det som rektor ønsker.'

I et tidligere styre jeg satt i forventet styrets representanter at jeg som rektor (delvis ved hjelp av lærerne) skulle legge alle føringer vedrørende mål og motiver, koordinering og kontroller av tiltak og måloppnåelse.

Knut Ole Nilsen (i Andreassen 2010), har i et kapittel i boken kompetent skoleledelse beskrevet hva som skal til for å utvikle en kompetent skole, og hva dette krever av rektors lederkompetanse. I lys av avsnittene over, og nevnte erfaring fra styrearbeidet velger jeg å fremheve følgende avsnitt fra boken.

Utdanningsdirektør i Drammen kommune, gjorde det klart at han ikke hadde forstand på IKT, men ledelse. Nilsen skriver at et av de viktigste fokusområdene i arbeidet med utviklingsprosesser er lederens fokus på enkeltindividet. Leder må ha et fokus på de ulike menneskene i organisasjonen, mennesker som leder av operativt avhengig av. For at det ikke kun skal være snakk om skrivebordsledelse eller endring, trenges en reell forandring i organisasjonen, foretatt av medarbeiderne. Organisasjonslæring defineres ofte som handling og aktivitet som fører til nettopp endring. (s. 108). Lederne kan kjøpe så mange nye bærbare PCer, software og digitale tavler, noe som er meningsløst dersom den enkelte lærer ikke tar i bruk denne teknologien i sitt daglige arbeid. Jeg finner det oppsiktsvekkende, og fremhever Nilsens uttalelse om at vi bare kan snakke om den digitalt kompetente skole når læringen nedfeller seg i organisasjonen på en slik måte at den også blir retningsgivende for lærernes og ledernes senere handlinger (s. 108). Hvis leder både evnet å være strateg og trener for sine medarbeider, ville dette styrke muligheten for å kunne bli en digital kompetent skole. (Nilsen i Andressen, 2010). I et annet innlegg fra skolelederkonferansen ble det pekt på at skolelederne måtte gi litt slipp, og forstod jeg det riktig måtte lærerne også det, og overlate arbeidet og vurderingen til fagpersoner med detaljkunnskap på området. Mitt spørsmål og bekymring blir dernest, konsekvensen av å tillate for stor og snever ekspertise inn på skolearenaen. På skolelederkonferansen i Lillestrøm var det et 40-talls selgere, som alle hadde løsningen for min skole, og tilbudene og teknikken overgikk hverandre. Hvordan i all verden skal jeg som rektor skulle kunne forholde meg til mangfoldet av tekniske tilbydere av varer og tjenester, vurdere dette, og sette dette inn i et systematisk arbeid for egen skoles måloppnåelse?

I en liten skole som min, erfarer jeg at rektor fokus- og ansvarsoppgaver er mangfolding, og noen ganger svært omfattende. Grensesnittet mellom at rektor i samme person er lærer, rektor og skoleier (gjennom eierskapet i foreningen). Tre forhold i forhold til lederrollen og skoleutvikling ønsker jeg å nevne, med visshet om at dette også skal sees i lys av andre forhold enn IKT, og digital kompetanse i skolen.

Rektor er en strategisk leder med ansvar for utviklingen av samspillet mellom organisasjonen og miljøet. Her kommer visjons og målarbeid inn.

Rektor er videre administrativ leder, med ansvar for å utvikle interne strukturer og systemer som sikrer at IKT-arbeidet blir fulgt opp. Det tredje aspektet jeg velger å peke på at rektor som operativ leder, med konfliktsløsning, delegering, tilbakemeldinger som ros og ris mv. Rektor som leder skal jobbe ut fra prinsippet at medarbeiderne skal kunne bli i stand til å lede seg selv (Nilsen i Ansreassen 2010).

Ressursene i form av penger kan være gode, men de menneskelige ressurser kan være en knapphet, som gjør at Isaksens punkter for å lykkes med arbeidet kan bli utfordrende. En og samme person, som representerer eierskapet, administrasjon og operative utøvere som eksempelvis lærerne i skolen, kan utgjøre en og samme person, eller personer. Det skal kreve stor innsikt, overskudd og selvkritikk for å kunne lykkes jf. de punkter Isaksen peker på. Igjen, vil strategiske planer for innsatsområder være totalt avgjørende, slik at systemene og strukturen bærer satsningen videre, uavhengig person i den gitt lederstilling.

Jeg konkluderer med at IKT-satsningen, på linje med flere andre organisatoriske, pedagogiske og didaktiske forhold er avhengig av ledelse gjennom personlig egnethet og nødvendige og helst kombinasjonen av sentrale og lokale styringsdokumenter.

Kilder:

Andreassen, Roy A m.fl. (2010). Kompetent skoleledelse

Isaksen (2011), Skolelederkonferansen Lillestrøm 11.11.2011

Roth (2011), Skolelederkonferansen Lillestrøm 11.11.2011

Hvilken versjon av web har du? - Del 4 - Skolelederkonferansen digital utvikling

Hvilken versjon her skolen deres? Web 1.0 eller 1.5 ? Vi satser på Web 2.0.

En uke etter skolelederkonferansen i Lillestrøm, og etter å ha deltatt på sesjonen med Ann S. Michalsen, etter å ha lest kapittel 4 i boken Skoleutvikling og digitale medier av Erstad/Hauge og etter å ha gjennomført modul 7 i MA studiet ved NTNU må jeg blott erkjenne det. Hva i all verden var nå web 2.0? Det var vel i grunn for å lære dette at jeg tilmeldte meg sesjon 7, web 2.0 i skolen.

Den videre overskriften bidrar noe; Kunnskaping og skoleledelse? Jeg leste egentlig overskriften som kunnskapsdeling og skoleledelse. Tror vel egentlig at det er nærmere sannheten. Eller?

Ann S Michalsen ved Sandvika videregående skole (Michalsen, 2011) , pekte på en huskeregel, når jeg kikker tilbake på notatene, og tenker litt etter:

Leksikon - mange produserer for noen

Web - mange produserer for mange

Michalsen deler forresten sine slides på linken:

http://annmic.wordpress.com/sandvika-konferansen-del-og-bruk/

Jeg ser det for meg. Hyllemeter hjemme med Aschehougs og Gyldendals Store norske. Bind på bind, kapittel på kapittel, og med små bokstaver fant jeg svaret på alt. Brukte 15.000 kroner på disse bindene, og med avdrag i 1994. Husker enda at min svigerfar den gang mente at dette var bortkastede penger. Dette kunne noen få år senere kjøpes på en CD-rom.

Erstad (2011) hevder at web 2.0 sammen med LMS (Learning Managment System) eller læringsadministrative systemer, og digitale læringsressurser er de viktigste ledelsesutfordringer i det digitale kunnskapsfeltet.

Jeg kjenner til Fronter og ItsLearning, men ikke at dette var såkalte 'LMSer'. Jeg er kjent med at disse er organisasjonsverktøy, som organiserer informasjonsmengder i skolen. Så kommer det. Facebook, MySpace, blogger og wiki. Dette er langt mer åpne og sosialt orienterte teknologier med multimedial kommunikasjon, deling og samarbeid.

Jeg ser videre at lærer ikke lenger trenger å være den sentrale aktøren i læringen. Jeg minnes en definisjon av, eller formulering av rollene mellom lærer og elev. En elev plasserte seg i en rolle eller i en relasjon til en lærer, for på den måten å erkjenne at lærer hadde kunnskapen, som skulle læres. Var dette en teori fra Anita Woolfolk? Mener dette satte 'undervisning'i et perspektiv. Jeg tenker videre at Web 2.0 setter dette i et annet fokus. Med Web 2.0 redskaper åpner det seg nye muligheter, men også dilemmaer med å organisere og lede kollektive prosesser for kunnskapsdeling og utvikling i skolen.

Erstad (2011) skriver at Målet for innføringen av IKT i skolen har i overveiende grad vært knyttet til læring og undervisning av elevene. Men parallelt med denne utviklingen er teknologien også i ferd med å erobre betingelser for drift og kontroll av skolen som organisasjon.

Kontroll er et viktig og sentralt element. Deling er også at aspekt av samme, men i lys av lærerens vurdering av elevens arbeide eller prestasjon.

Web 2.0 er deling og såkalte Open Sources. Alle har tilgang til alt, og vil med få tastetrykk kunne kopiere andres uttalelser og arbeide. Som lærer og elev vil det å ha fokus på prosessen være det som står sentralt. Det er arbeidsfellesskapet som skal stå sentralt for lærere og elever, i infrastrukturen for arbeidet og ansvarsfordelingen for felles oppgaver.

I figuren over, ser vi hvordan åpne planløsninger blir utnyttet til læringsformål i skolen.

De digitale teknologiene skaper et fornyet behov for å gjennomtenke fysiske, sosiale og pedagogiske strukturer for arbeidet i skolen, foruten arbeidsrutinene for elever og lærere. Videre er det mange digitale teknologier som bryter med etablerte strukturer for makt og ansvarsforhold når det gjelder valg av læringsformer og kunnskaper, noe som kan føre til at lærere og ledere blir satt på sidelinjen i sitt arbeid. Læring med IKT er ingen entydig størrelse eller aktivitet. Den forandrer seg med hva som er selve innholdet i og målet for læringsarbeidet, og hvordan lærere og elever definerer seg som deltakere (Erstad, 2011: s. 78). Dette kan sees jamfør tidligere henvisning til Woolfolk.

Jeg har ofte tenkt på, og vært takknemlig for de som deler av sitt arbeide og produksjon. Det være seg powerpointpresentasjoner, (eksempelvis slideshare), årsplaner, masteroppgaver osv. Jeg tenker fortsatt og også over at alt jeg skriver i denne bloggen, blir tilgjengelig for alle, at i den grad jeg kommer med noen gullkorn, så er det andre som kan "kopiere" dette, og ta rettighetene. Hva har de lært av det? Hva har jeg lært av å kopiere Erstad eller Michalsen? Jeg har kun lært noe i den grad jeg har vært i stand til å relatere de nevntes uttalelser i lys av egen refleksjon, egen praksis, de vertøy jeg har brukt og i de rammer jeg har brukt dem. Målet er at jeg skal lære.

Jeg har videre lært at Aschehougs Gyldedals Store Norske Leksikon var utdatert dagen det var nedbetalt, selv om jeg fortsatt forsvarer verketøy som en pent møbel, at tidspunktet for Svartedaudens innmarsj til Norge står uendret, og at det er godt noen ganger å kunne bla i kunnskap, samt slippe den evindelige lap-toppen på stuebordet.

Kilder:

Erstad, Ola., Hauge, Trond E, (2011) Skoleutvikling og digitale medier.

Michalsen, Ann S (2011), Skolelederkonferansen Lillestrøm 10.11.11

Woolfolk, Anita ( 2004), Pedagogisk Psykologi

Skolementor for digital kompetanse - del 3 - skolelederkonferansen

Hvordan ta grep om utvikling av lærernes digitale kompetanse?
-Om ressurser for digital utvikling i skolen.

Tiden var inne for første sesjonsforelesning, og forhåpentligvis et nyttig et. Av flere gode alternativer satt jeg med et håp om at jeg ikke hadde valgt feil.

Lær meg, hvordan jeg som rektor kan ta grep om lærernes digitale kompetanse. Dette jamfør forrige blogginnlegg, og forrige fellessesjon - invensjon og innovasjon av IKT i skolen. Det hele faller på lederen. Det hele faller på læreren. Det faller kanskje på begge deler.

Lærerkompetanse. Vi begynner bra, og med referanse til forskerne Hooper & Rieber. Der pekes på de tradisjonelle vs. de konstruktivistiske klasserom, jf. (Ludviksen, 2000), som jeg anvendte i forrige blogg. Fra å 'bli kjent med', og 'bruke' de referanser og kunnskaper som blir meg formidlet fra lærer, ser vi inn i et mer moderne perspektiv - det konstruktivistiske klasserom. Vi ønsker en 'reorientering' og en 'utvikling'.

Mens noen skoler anvender sine PCer som elektroniske skrivemaskiner, og ellers besvarer de Nasjonale prøver på nett uten særlig mer en dette, er det noen skoler som år etter å modellerer egne IKT-modeller. Modeller som er lett anvendelig, og nyttigjøres. De som havner i den andre grøften, skaper så avanserte IKT-planer, så komplisert og vanskelig at de umulig kan følges,

Moe og Egeberg fra senter for IKT-senteret i utdanningen, peker på skolelederen mellom de følgende og ulike fasene: (10.11.11, Skolelederkonferansen)

• operativ bruk
• informasjonskompetanse
• kommunikasjonskompetanse
• digital produksjon
  • lage tabeller mv.
• digital dømmekraft

Moe og Egeberg spør om dette er kompetanse som lærere og elever allerede kan. De peker på lærernes skrekk. De elever som kan alt, og knekker koder til nettverk med mere. Enkelte har en stor teknisk kompetanse til å løse større komplekse forhold, men andre kommuniserer så godt, og til et publikum på en enestående måte. Et eksempel på sistnevnte er de sosiale/rosabloggerne. De har med et godt blikk truffet et stort publikum, som de regelmessig henvender seg til.

En lærer kan rygge av mindre. En lærer kan ydmykes over den han eller hun ser i elevgruppen, MEN må i følge Moe og Egeberg ikke beherske all denne kompetanse, MEN KUNNE ANVENDE DENNE I PEDAGOGISK SAMMENHENG.

Vi ble i forelesningen presentert for ferske tall fra IT-monitor (monitor 2011).

Tallene viste entydig hva som bidro til lærernes kompetanseheving innen IKT-feltet. Uten at jeg her peker på tallene, ga følgende forhold relativt svake resultater:

• Eksterne kurs
• Interne kurs
• Prøviing og feiling
• Kollegabasert veiledning
• Selvstudium

Moe og Egeberg pekte på at selvstudium definitiv gav best utbytte. De over gav i stigende rekkefølge svakere resultater. Et tankekors, og til etterlevelse, var effekten av kurs totalt avhengig av hva som skjer ETTER at kursdeltaker har gått ut av kurslokaledøra.

Denne kjenner jeg igjen. Jeg må videre innrømme, at jeg fordi jeg leder til denne mastergraden i skoleledelse og for tiden jobber med modul 7 - IKT og skoleledelse, i langt større grad følger kurset opp med etterarbeid, og intensjoner om å lære av dette. For skolens og lærernes skyld, og for egen skyld.

Øystein Johannesen pekte på mangel av IKT-trinn i skolen, ledet av direktoratet. (tidligere blogg - Teknologisk innovasjon). Jeg kjenner på et behov for en analytisk tilnærming, og vurdering av status, som igjen gir pekepinn til veien videre.

Skolementor. - for digital kompetanse. Her kommer den. Ideen er og var å nyttiggjøre seg et redskap for å vurdere og måle egen praksis fra egen skole.

Skolementor er et nettbasert program hvor eksempelvis lærere og skole skal kunne vurdere egen praksis, vurdert ut fra ulike nivåer. Besvarelsen vil generere en analyse av tingenes tilstand, og videre gi oss et forslag til retning av eget arbeid. Er dette svaret på det Øystein Johannesen etterspør. 10 bud, eller 10 trinn?

Skolens fotsoldater er avgjørende, men som jeg tidligere har vært innom er skolelederen sentral. Skoleeieren. For å utvikle skolens og læreres praksis, er det viktig at dette er rotfestet i skolens organisasjon. Gjennom bevisstgjøring må vi spørre oss, - hvor er vi, og - hvor skal vi?

Jeg var svært klar på hva jeg ville ha svart, men ville nok ikke ha frontet noe statement i det offentlige rom, eller ovenfor fylkesmannsembetet, etterhvert Udir.

En kjapp og anonym spørreundersøkelse blant konferansedeltakerne, og på spørsmålet:

Er lærernes digitale kompetanse innen pedagogisk bruk av IKT jevnlig og systematisk kartlagt ved din skole?

-var svaret entydig.

9 av ca. ca. 120 svarte JA. Resten smset NEI. Puhh, jeg var ikke alene. (sier ikke hvilken side).

Innlegget tok ikke videre for seg, ledernes rolle, og hva vi kunne gjøre (ut over å kjøpe denne programvaren), men lanserte et ytterligere hjelpemiddel for å kartlegge lærernes kompetanse - individuell kompetansekartlegging. Intensjonen var at denne kartleggingen skulle være en veldig støtte for skolens ledelse. Hvor er vi?

Problemstillingen ble så: Er det ønskelig at rektor, etisk forsvarlig at rektor vet hvem som har svart og resultater av hvilken kompetanse den enkelte lærer har på de ulike områder?

Hvis rektor eller skoleleder ikke vet hvem som har behov, og hvem som er sterke og utifra kompetanse kunne drive IKT-arbeidet videre, ville kartleggingsarbeidet være fånyttes?

Masterprogrammets modul 7 - IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling, har i vårt tildelte kompendium, avsatt et helt kapittel til nettopp forholdet rundt verktøyet "Skolementor", og hvordan dette verktøyet kan bidra i skoleledelsens arbeid med å utvikle digitalt kompetente skoler" (Laugsand, Halvorsen (2011:89)).

Laugsands begrepsutsagn på den digitalt kompetente skole er nedslående!? Fordi den digitale kompetente skolen sier noe om skolen som organisasjon, og at "kompetent" forutsetter forestillinger om at organisasjoner kan utvikle kompetanse eller "lære". Så kommer det "En digitalt kompetent skole er derfor per definisjon en lærende skole, en skole på stadig søken etter nye måter å nå sine mål på...(...).., og med en ledelse som må planlegge helhetlig og trekke hele skolen med i den strategiske planleggingen, gjennom læreplaner, vurderingsformer og visjonære arbeidsmåter. (Laugsand, Halvorsen 2011).

Oj tenker jeg. Er jeg, med min skole der?

Tankene gikk tilbake til en gruppeoppgave i modul 7 på NTNU. Som gruppe skulle vi fiktivt drøfte "vår skoles digitale kompetanse". I ettertid ser jeg at dette var i lys av skolementor, noe som jeg den gang ikke hva var for noe.

1. Visjon, Strategisk ledelse, IKT-plan, forankring av IKT-planen, Økonomisk planlegging.

2. Fysisk miljø, datamaskiner og infrastruktur, digitale læringsressurser, driftsaktiviteter

3. Kartlegging av skolens behov, kartlegging av lærernes ferdigheter, planlegging av IKT i læring, utvikling av elevenes digitale kompetanse, og IKT og tilpasset opplæring.

Listen var lang, og var inndelt i 5 nivåer. Gruppen brukte lang tid på å finne formen, og dernest drøfte hvor "vi var". Vi ble vel ikke enige, bortsett fra at det trolig stod dårlig til.

Etter 30 minutters drøfting, hadde vi ikke kommet lenger enn til punkt 1.1. visjon. Trolig havnet vi på nivå 2. "Skolen har en visjon som kunne ha gitt felles verdigrunnlag og pedagogisk retning til integrering av IKT i undervisning og læring, men visjonen er svakt forankret blant lærerne og har derfor liten praktisk betydning." (NTNU, Modul 7 Skoleledelse Videre.13.9.2011).

Skal man tro Laugsand, representerer vi ingen digital kompetent skole! Vi er nok ikke alene om dette.

Jeg har til gode og teste denne "skolementoren", men gleder meg til å utforske denne. Ønsket er å finne enighet med andre rektorer som har forsøkt dette programmet, og ser at dette er en godt verktøy for refleksjon, og bevisstgjøring av hvor viktig det er at skolen har en visjon for integrering av IKT i skolen som er drøftet og delt i personalet.

Når jeg nå for et øyeblikk tenker at herrene, Moe og Egeberg framsnakker et produkt de vil selge, siteter jeg likevel kompendiets avsluttende refleksjoner om at digital kompetanse må stå sentralt i et utdanningssystem som vil være innovativt og kvalitetsorientert, og alle må kunne bruke IKT sikkert, fortrolig og kreativt i sin kunnskapsutvikling for å kunne mestre informasjonssamfunnet (Udir 2004). Som et viktig bidrag til denne har skolen gjennom Kunnskapsløftet fått en læreplan som slår fast at digitale verktøy skal brukes av alle elever i alle fag (Udir 2006). For å lykkes må lærere og skoleledere ha nødvendig kompetanse, skolen må ha kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet og om hvilke tiltak som kan føre til forbedring, og skolen må selv utvikle en kultur for kontinuerlig læring og utvikling (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004). (Alle fra Laugsand/Halvorsen, NTNU 2000).

Jeg tenker, -hvordan legge til rette for denne nyfikenheten og interessen blant alle lærere til å sette seg inn i de digitale muligheter, gjerne gjennom selvstudium, prøving og feiling, men også kurs/skolering med systematisk mål for øye, og under en samlende visjon. Hvordan bruke eksempelvis verktøyet 'Skolementor', og hvordan anerkjenne individuell nysgjerrighet og personlig utvikling hos lærere - og meg selv.

Kilder:

Egeberg/Moe. Skolelederkonferanse Lillestrøm. (2011). Ressurser for digital utvikling i skolen. Laugsand/Halvorsen. Digitalt kompetent skole? (2000), i kompendiet Master i skoleledelse Modul 7, NTNU 2011.

Teknologisk innovasjon - skolelederkonferansen - del 2

Befolkningen i Ålesund ble spurt om nettsteder som ex. Facebook skulle blokkeres i skoletiden. Flere av de 'fem-på-gaten' ble spurt, og svarte ganske så entydig. JA. Elever erkjente at de rømte inn i cyberspace bak sine lap-toper, eller ble forstyrret av naboen som gjorde det. Foresatte delte denne oppfattelsen. Disse datamaskinene er forstyrrende elementer. Ut med dem. Lærere ble i denne sammenhengen ikke spurt, men jeg kjenner fra denne faggruppen, tidligere uttalelser. 'Hjelp oss'. Det er i da vanskeligere å holde fokus i klassen enn før. Ordføreren i Ålesund derimot, hadde mange viktige kontakter world wide, og ønsket ikke å stenge noe som helst. "La oss heller utnytte Facebook, og andre sosiale medier i skolesammenheng.

Strategisk leder i kunnskapsforumet, Øystein Johannesen stiller spørsmålet: "-Hvorfor er innovasjon så viktig?"

Som borger i et av verdens rikeste land, og visstnok det landet med flest (?) mobile enheter, datamaskiner og nett-tilgang, var det underlig å se videoopptak fra Afrika. Skoleelever med hver sine Ipad som verktøy. Jeg hadde litt vanskelig for å kjøpe følgende begrunnelse: -"Det er så vanskelig å skaffe fagbøker til veie for våre elever. Både med tanke på mengde, og oppdateringer. Elektroniske lærerbøker er fremtiden.

Jeg gjør meg tanker om at flere av våre norske grunnskoler visstnok fortsatt sliter med utdaterte lærerbøker, men også med bærbare datamaskiner, som moderne skrivemaskiner. Hvis de i det hele tatt er pakket ut.

Øystein Johannesen, som vissnok tidligere jobbet i direktoratet, kunne i sitt fremlegg være med fri. Etter selv å ha jobbet hvor de nasjonale beslutningene taes, mente han nå at staten Norge gav for lite rett- og veiledning til norske skoler. Hvorfor fikk ikke skolene 10 bud. 10 IKT-bud som lettere kunne følges, enn at de selv skulle måtte skape, og etterleve dem. Hans nåværende arbeidsgiver, IKT-senteret, ville ta kunnskapsoppdraget alvorlig og sette lærere på sporet. Han ville gjøre retningslinjene lettere tilgjengelig for lærere og elever, lette deres praksis og anvendelighet.

Han ønsket som sagt en klarere retning for de nevnte, men videre klarere ambisjoner for skolen. Han kalte dette '10 bud for IKT i skolen'

Videre pekte han på våre lærerskoleprogram. Er lærerutdanningene der de skal være? Er deres status gode nok?

Så, de nasjonale prøver. Hvor var de nasjonale prøver i de digitale ferdigheter? Også har ønsket han sterkere nasjonale føringer og retninger, på hva kongeriket virkelig ønsker. Nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk, mente han ikke var godt nok. Skolens prøveadministrasjon var OK. MEN, vi vil da, og kan da noe mer?

Johannesen ønsket nye modeller for et digitalt innhold: Nå kan vi snakke om det, mente han. Vi måtte anskueliggjøre landets ønske om utvikling og tradisjon, uten at jeg fikk tak i hva han mente med det.

Standarden og minstekravene måtte økes. Vi må stille klare krav til hva lærerne minst måtte kunne innen IKT-området. "Se på svenskene!", sa han, uten at jeg fikk tak i hva vi skulle se etter. Han ønsket en sammenligning velkommen (på generelt grunnlag). Hva er vår, og rikets tilstand vs. eksempelvis svenskene?

Johansen avsluttet med såkalte innovasjonssaker og viste til en teknologiakse. Aktører og ledere i norsk skole måtte bevisstgjøres det teknologiske mangfold.

Statssekretæren var tydelig på at hun trakk de grove linjer. Gjorde rede for regjeringens satsning, mål og visjoner for IKT- og digitaliseringen i den norske skolen. Annet var ikke å forvente. Johannesens fremlegg var ikke så overflatisk, men heller ikke så konstruktivt og pragmatisk. Jeg opplevde det som kritisk, og tenkte. Det er lett å være kritisk, når man selv ikke sitter med ansvaret. Det er lett å peke på hva de andre burde gjøre, men så tenker jeg. Hvorfor bidro han ikke ?, eller hvorfor fikk han det ikke slik som han ville det når han satt i direktoratet? Nå sitter han i sentralstyret for skoledere, og peker på hva han forventer av andre.

Ole Erstad skriver at innføringen av digitale medier i skolen har vært sett på som en intervensjon i seg selv som skaper muligheter for utviklingsarbeid. Han peker på at datamaskiner og muligheten ved internett gir skolen og lærerne ny vilkår for læring i skolen, som videre gjør at skolen som institusjon må endre seg.

Boken skoleutvikling og digitale medier hevder at vi driver den norske skolen på bakgrunn av en eldgammel tradisjon, som er sentrert rundt faglærer og lærestoffet (tidligere pensum). Skolen er fortsatt bygd opp omkring skolens fag- og timefordeling og skoledagens struktur. Erstad peker på tre forhold: (Erstad 2011:54)

1. Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen, for eksempel kulturelt hegemoni, betraktninger om skolen som en motkultur mot fritidskulturen, teknologiskepsis og lignende som ikke gir forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt.
2. Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen, for eksempel motstridende mål, at forandring ikke belønnes, lærernes kontrollfunksjon i klasserommet, og lignende, som innebærer at lærerne enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behov for å ta ny teknologi inn i undervisningssammenheng.
3. Faktorer som hindrer at forandringer sprer seg i skolen, for eksempel dårlige kommunikasjonskanaler, et hierarkisk system, profesjonskamp, ulik mulighet for tilgang til nødvendig utstyr, og lignende, som er institusjonelle faktorer som begrenser mulighetene for å ta i bruk ny teknologi.

En skole i Gryllefjord er ulik Haslum ungdomsskole i Bærum. Den fådelte skolen i storbyen er ulik den fulldelte skolen i samme by. Jeg snakker om elevene. Jeg snakker om lærerne. Jeg snakker om elevenes bakgrunn, skoleeiers økonomiske forhold og igjen - lærernes forutsetninger.

Det er utopi å tro at alle skal kunne støpes i samme form, input og output vil alltid variere. Enkeltelever, eller enkeltklassers resultater vil avhenge av enkeltlæreres kompetanse og interesser. Variasjonen av lærerkompetanse er svært varierende allerede ved inngangen, og også ved utgangen av læreskoleutdanningen. Skoleeier, skal heldigvis ikke styres sentralt, og kommunene må til en viss grad, ha lov til å utforme egne mål og satsninger på egen skole. Annet ville ha vært et diktatur.

Vi kan ikke sette likhetstegn mellom antall PCer i klasserommet og pedagogisk kvalitet. Vedrørende skoletradisjonen tenker jeg at våre elever fortsatt er et "offer" av at læreren fremsetter et spørsmål, mens elevene svarerm hvorpå læreren avkrefter eller bekrefter om responsen er adekvat. Sten Ludviksen (2000) referer til Wells, 1993 til en modell basert på initiering og respons. Denne intervensjonen, og innovasjonen som Johannsen peker på, krever et langt mere konstruktivistisk klasserom. I et slikt klasserom legges det avgjørende vekt på at elevene selv må ha en hovedrolle i de prosesser der kunnskap konstrueres. Lærere og elever må arbeide sammen om elevenes kunnskap, og at elevene skal kunne resonere omkring fenomenet på en annen måte enn før. (Ludviksen, 2000).

Jeg har stor tro på at de kommende lærere fra våre pedagogiske høyskoler og universiteter er sitt ansvar og sin kompetanse bevisst. Jeg har tro på at de nevnte institusjoner vet å skolere våre unge på en slik måte, at den teknologien som er, og som kommer til våre grunnskoler, kan nyttiggjøres. Jeg har desverre mindre tro på at, eldre elever som etter noe tilfeldig kursing i IKT i skole, skal kunne løse denne komplekse utfordringen. Jeg gleder meg til å ta fatt på de neste sesjoner i denne konferansen. Jeg gleder meg til å se på betydningen av skoleledernes interesser og satsning på IKT, og videreføringen av dette i skolen.

Jeg er, og har videre vært sterkt fristet til å lukke ned spesifikke nettsiter, for ikke å friste de unge til spill, lek, porno, facebook og uhemmet bruk av kopierte dokumenter, til underholdning og til innliminger til oppgaver jeg har gitt dem. Jeg gleder meg til å behandle også dette temaet senere.

Så tenker jeg, hva kan vi lære av Facebookdiskusjonen?

Erstad, Ola (2011). Skoleutvikling og digitale medier.

Johannesen, Øystein (2011), Skolelederkonferanse nov.2011, Cerpus

Ludviksen, Svein (2000). Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, læring og klassermmet. i IKT i asministrasjon, pedagogikk og utvikling, Master i skoleledelse, NTNU, september 2011

Skolen i digital utvikling - del 1 - skole for alle gjennom IKT-muligheter og motivasjon

Statssekretæren snakket om skoleelevenes muligheter gjennom motivasjon og muligheter, og om dere mål om å skape større læringslyst blant elevene. Jeg hørte videre at hun pekte på en skole for alle, uavhengig av sosial tilhørighet (og SES - sosioøkonomisk status), interesser og kvaliteter. Departementet ønsket at skolen skulle passe for alle barn, og at alle barn skulle kunne få rendyrke sine interesseområder på skolen.

Det er her, mente hun at den digitale satsningen i skolen, skulle åpne en rekke muligheter for nettopp å nå disse målene. Dette er målet deres. Dette er håpet deres.

Hun med flere bekymrer seg over en statistisk eller forskningsbasert undersøkelse, hvor 75 % av alle barneskoleelever i 5. trinn, trives 'godt' eller 'svært godt' i skolen, til at kun 39 % av elevene i tredje trinn på videregående kunne svare det samme.

Målsettingen har vært langvarig, men at en ordlyd fra Stortingsmelding nr. 24, (1993-1994), for hele 18 år siden fortsatt står seg godt. I denne meldingen het det at informasjonsteknologi...

Er det nå riktig dette her? Er departementets satsning på IKT så hensiktsmessig og gjennomført? tenker jeg. Jeg sitter tilbake med noen spørsmål om suksessen i statssekretærens utsagn. Jeg tenker videre om den hun var stand-in for, hadde smurt et enda tykkere lag i sin presentasjon over deres skolesatsing, og vellykkethet. Umiddelbart var ikke majoriteten av det jeg hørte gjenkjennbart fra egen praksis, og i lys av de siste 10års reformer.

Jeg kunne ikke la vær med å tenke på lærernes kamp mot Facebook, WoW, elevens klipp- og lim fra Wikipedia, spill og ukritisk bruk av googlesøk.

Jeg kjente meg beroliget over at sekretæren selv pekte på en nyansering og en realitets forståelseee, der hun peker på et leserinnlegg fra Aftenposten 4.11.2011 (Si;D), hvor Facebook hevdes (fra en tenåring) å være meningen med livet, versus 'IRL' (in real life). Jeg kan ikke la være med å tenke på tidsbruken til de sosiale medier, og den enorme tidstyven disse er.

Så kommer det. Ikke at det er nytt for meg, men at departementet ønsker en mer praktisk og variert ungdomsskole. Jeg hører at valgfaget kommer tilbake. (Stortingsmelding 22). Jeg tenker friluftsliv, førstehjelp, foto og Data. Jeg husker min egen tid, hvor jeg programmerte et enkelt men spennende regneprogram i Pascal.

Skal vi tilbake i en tid før reform 94?

Jeg hører videre at faget ikke kan sammenlignes med det tidligere valgfag, men et praktisk tilnærmet fag, store differensierte og fleksible tilnærminger i skolen, forsterket leseopplæring, og forsterket matematikkopplæring i skolen.

Selv har jeg fra egen grunnskole erfaring med at elever har fulgt emner fra vg1, ved hjelp av IKT, eller mer konkret ItsLearning.

Lykken er stor, men skepsis sniker seg tilbake. "-De unger er IKT-innfødte!", sier statssekretæren. Er de nå virkelig det? Alle sammen? Jeg erfarer flere unge, og særlig de fra lavere SES, og unge og nye landsmenn med annen etnisk bakgrunn er norsk, uten denne tilgangen og IKT-kompetansen. Hvordan skal vi håndtere dette?

Så tenker jeg klipp og lim igjen. Jeg tenker muligheten i ItsLearning for å kontrollere opphavet til tekst. Har elevene virkelig virkelig skrevet dette selv, eller sitter jeg som lærer å vurderer på noe som en professor har skrevet, og som er tilegnet fra Wikipedia.

Jeg tenker at denne konferansen som jeg deltar på for første gang blir spennende. Skuffet over at jeg ikke fikk høre fra selve sjefen (Halvorsen), men gledet meg over at jeg kunne tillate meg noen kritiske tanker, men forhåpninger inn mot denne konferansen "Skolen i digital utvikling", under skolelederkonferansen i Lillestrøm.

Da jeg en time tidligere stod ved sekretariatet, hvem andre enn Kjell Atle Halvorsen var det som stakk meg akkrediteringskortet til konferansen, og med følgende henvendelse: -"Nå, ser man det. Er det ikke LurenDreyer?" -"Hvordan går det med bloggen?" Hmmm. Jeg vurderte å ha stilt meg i den andre køen. Det hadde ikke vært så mye liv i denne bloggen siste måned. Under statssekretærens innlegg, fikk jeg følgende innskytelse. -"La meg bruke innleggene fra konferansen, som utgangspunkt for kommende, og egne (og kritiske) blogginnlegg."

Kunden har rett, - til å bli hørt.

En måned og 6 dager siden "Duppering". Med mentors pekefinger, og varsel om en passiv blogg, kan jeg ikke annet enn å gjøre en kaldstart, - før det hele dør ut.

IKT-planen var klar, og rektor hadde sammen med IKT-ansvarlig pekt på en rekke forhold og satsningsområder. Rektor var klar til å fremlegge planen  for et samlet skolestyre. Jeg gledet meg. Så hadde det seg bare slik at FAU kom med et noe generelt innspill til sakslisten, og tidlig i møtet annonserte en sak til eventuelt. Han fikk rikelig med taletid, og presenterte uten at styret fikk tenkt seg om hele tankerekken sin.

Rektor valgte å holde tilbake sak om IKT-plan, og gjorde dette kjent for styret. Underveg slo det meg. Hvorfor i all verden hadde jeg ikke invitert FAU med i dette IKT arbeidet? Hvorfor hadde jeg, eller skolestyret ikke kartlagt de fantastiske ressurser som fantes lokalt? Det viste seg at FAU leder hadde fingerspisskompetanse på IKT-området, og sågar hadde lyst til å bidra til dette. Uoppfordret.

Jeg sier til meg selv, uten å ha faglig teoretisk ryggdekning for dette per nå. Her ble jeg og skolen et offer for manglende systematikk.

Jeg gleder meg over at FAU kom på banen, og ser frem til at denne FAU-lederen kan lære oss, og tilføye skolen vesentlig kompetanse. I vår sammenheng er han kunden vår, og en slik har vel alltid rett?

Hvordan dette går, får du innblikk i senere.

Duppering, fremdrift, Herren og IKT-plan

-"Jeg sporer en bevegelse i posisjonen din", skriver Kjell Atle. Hva mener han med det? "Sjølverkjennelse og duppering...". Er det noe negativt? "Det er viktig at du plasserer deg i firefeltstabellen", skriver han videre.

Da jeg leste det siste, tenkte jeg umiddelbart: -"Han kjenner ikke meg. Er det en ting jeg ikke gjør, så er det å plassere meg i firefeltsbanen", og det etter bud fra selveste Herren: "Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den." (Matt 7, 13-14). Ikke ønsket jeg å blogge heller. Var det noen som oppfattet det? Det er det så mange andre som gjør.

Så var det ikke "firefeltsbanen", men firefeltstabellen. Og i bevegelse liker jeg. Jeg vil gjerne plassere meg, med fare for å gjøre meg selv urett. Det kan ikke bli verre en selveste oppdagelsesfareren Vasco da Gama. Om han er det sagt at da han reiste ut, visste han ikke hvor han skulle. Da han var ute, visste han ikke hvor han var. Og da han kom hjem, visste han ikke hvor han hadde vært.

Skolene gjennomfører sine årlige ståstedsanalyser. Dette er et viktig utgangspunkt for veivalget videre. Jeg er ikke blek til å erkjenne at skolen satsning på IKT-området, under min ledelse har vært tannløs, og uten tilstrekkelig ledelse. Dette må det bli en ordning på.

Dagens situasjon på skolen viste et resultat av dette. Da en ny lærer med ubrukt IKT-kompetanse ble "overflødig", fikk jeg en idè. Tidligere ville jeg ha tenkt; "2-lærer", "observatør", "avspassering", men lanserte i stedet følgende:

"Jeg ønsker å benytte meg av din IKT-kompetanse, et område jeg selv ikke har tilstrekkelig viten om, eller tid til å fordype meg i. Jeg ønsker at du denne uken skal gjennomføre en uformell samtale med lærerkollegaene, og samle sammen de uttalelser og innspill som kommer. Sammenfall dette i et dokument, som du på kommende lærermøte presenterer for kollegiet for videre innspill. Jeg ønsker at vi sammen, men med deg i føringen og kompetansen, bidrar til utkastet til en ny IKT-plan for skolen. Denne skal inneholde følgende punkter: Hovedmål, strategier som infrastruktur og kompetanseutvikling, og læringsressurser. Videre bør planen inneholde en skissering av prioriterte oppgaver".

Sammen legger vi denne planen frem for skolestyret.

Denne læreren gikk på med krum hals, og var minutter senere i gang med sine "intervjuer".

Vi er i gang nå. Gamle routere og flaskehalser som har irritert oss grønne med mye nedetid, er plukket ned, ny server er på plass, ny kabling for tynnklienter på de fleste opplæringsrom er på plass. Mye gammelt utstyr er kassert. (det gjør ondt.). Nå venter vi bare på at et IKT-firma setter dette sammen for oss, i henhold til de spesifikke behov som vi har. Vi skal ikke skyte spurv med kanoner, og SmartBoard-tavlen skal ikke brukes som en White-Board". Takk til skolestyret som har bidratt til at dette blir mulig.

Vi starter med følgende, (tror jeg:)

1. Oppetid. Sikre nett-tilgang.

2. Ensarted operativsystem.

3. Bruk av Smart-board.

4. Sikre lærere som brukere av ItsLearning, og utnytte interne ressurser for kursing, og bevisstgjøring på de muligheter som finnes i denne læringsplattformen.

Nå gjenstår det å se hva, undersøkelsene til denne læreren avstedkommer med, min disponering av ressurser, men også egen tid til selv å følge opp de kompetente, og de nysgjerrige i dette arbeidet. Håpet er å være standhaftig, og ikke "pendle" fra det ene til det annet.

Jeg har en klar visshet, og erfaring med at det tar tids å gjennomføre gode infrastrukturer for bruk av IKT, og at skoler trenger å tenke langsiktig både med hensyn til kompetanse og løsninger. (Erstad, 2011:68). Samtidig må jeg også tenke "tidsklemme", planlegging, gjennomføring, men ikke minst oppfølging av undervisningsforløp, skape drivkraft og tilrettelegge for endring- og utviklingsarbeid med bruk av digitale medier og teknologier. Det siste vil være en utfordring. Jeg håper at de nevnte og nyere initiativer vedr. IKT plan, implementeringen vil bidra til å fylle mål og intensjoner. (Erstad, 2011:56).

Kilder:

Bibelen (1978)

Erstad (2011), Skoleutvikling og digitale medier.

Historisk Årbok (1999), Larsen, Bjørn Helge. (http://no.wikiquote.org/wiki/Jon_Leirfall#cite_note-.C3.A5rbok-7, 3.10.2011)