tirsdag 22. november 2011

Digital Kompetanse på skolen - et lederspørsmål ? - Del 5 - Skolelederkonferansen Digital utvikling

Det var langt flere sesjoner og innlegg fra skolelederkonferansen i Lillestrøm (2011) jeg kunne ha reflektert over. Mange av dem svært interessante, noen for meg likegyldige og andre heller av mindre interesse for meg.

Skoleeier og strategisk ledelse, med IKT og kompetanse på dagsorden, ble presentert av KS men ble for meg uklart og for teoretisk. Erfarte heller ikke at presentørene appelerte til meg. Videre møtte vi en yngre rebell og kunstner. -Making things out of love, not out of profit. Joda, jeg likte sloganet, men når presentør fremstår som opponent til alt, finner jeg ikke at "tjuvfakter" kan gjemmes bak et kunstnernavn. Kunstneren Evan Roth, fremstod som et motstykke til de mere seriøse, teoretiske og forskningsbaserte innlegg, og var dermed et frisk pust til de mange tyngere innlegg. Jeg merket meg også et interessant poeng fra Roth, - i forlengelsen av mitt forrige blogginnlegg web 2,0, - Starts with sharing with eigeother, and continuing, improving from there. (Roth 2011). Roth snakket om free software, som eksempelvis Firefox og Linux. Jeg liker tanken om en motpol til all kommersialisering og kapital, men fremstillingen ble for radikal og uvant. Jeg trenger nok noe mere tid til å la dette synke. Kunne brukt bloggen i denne prosessen, men finner ikke at det for meg vil være mat-nyttig i henhold til hva jeg vil ha ut av eget studium i veien mot denne mastergraden.

Jeg vil helle belyse og reflektere rundt de ideer en utdanningsdirektør satte meg på.

Ledelse og organisering, -nøkkelen til suksess! På konferansens siste dag, hørte vi Tore Isaksen, utdanningsdirektør fra Drammen Kommune. I møte med konferansedeltakerne satte han som mål å gi oss en forståelse for hvordan "vi i Drammen øker den sosiale kompetansen til barna". Drammen ja. For mange en bro, som forbinder Oslo med resten av sørøstlandet. At Isaksen annonserte Drammen som en kommune med lav levestandard, store sosiale utfordringer og et krevende multikulturelt samfunn, gjorde saken interessant. Dette stod i stor kontrast til hans tidligere arbeidsgiver, Bærum Kommune. Mange som meg tenker nok, at den kommunen bare kan kjøpe seg ut av de utfordringene man står ovenfor, og at penger er nøkkelen til alle problemstillinger. Slik er det følgelig ikke, men la meg nå få lov til å tenke tanken. Jeg blir regelmessig utfordret med behov for flere penger, slik at varer og tjenester kan kjøpes. Penger er ikke, tror jeg, nøkkelen til alt.


Isaksen kom blant annet med tre interessante påstander:


1. Noen lærere tror at når de trykker på knappen, (snakker om PC-bruk), så utløses en atombombe.

2. Rektor har ansvar for å finne, og kjøpe disse pengene til å kjøpe disse datamaskinene som skolene skal ha.

3. Det er forskjell på skoler innad i kommunen, og deres lærere. De som brenner for IKT, og de som aldri har tenkt å brenne for dette.


-"Drammensskolen - den beste i landet!" Ambisjonene var ikke snaue, og utfordringene med sosial utjevning hvor blant annet alle skal ha tilgang til de digitale og teknologiske verktøy, var kjempestore. Hvordan skulle de få dette til?


Isaksen pekte på et forhold jeg gjenkjenner: -"Opplever lærere noe negativt med det tekniske, tar det lang tid før de prøver igjen. " Dette er så sant som det er sagt. I denne sammenhengen må jeg rett og slett fremheve egne lærere ved egen skole. Skolen er trang noe som byr på flere infrastrukturelle utfordringer. Bærbare PCer må flyttes mellom flere klasserom, og mellom etasjer. Maskinparken er delvis og har vært gammel. Nettverket og systemet har ikke vært gjennomført, tross uttallige forsøk. Skolen brukte store summer på å etablere et godt system for noen år siden, men grunnet konkurs fra IKT-firmaet, stoppet det hele opp. Feil og uforutsigbarhet ble dagligdags. Skulle man i undervisningen basere seg på nettverk, bærbare PCer og annet, måtte man som regel ha en plan B. Ikke noe å si til at enkelte lærere har vært tilbakeholden ved å satse på IKT, og digitale læringsplattformer (LMS).




En av mine egne lærere uttalte for noen uker siden: "Det virker så meningsløst. Da jeg brukte ItsLearning sist, var det nesten ingen elever som responderte". En annen lærer, og denne med interesse for IKT-området svarte umiddelbart at "-elevenes bruk av ItsLearning avhenger av oss lærere. Hvis elevene erfarer at læringsplattformen i liten grad blir utnyttet og oppdatert, orker de ikke sjekke denne". Sistnevnte har så rett. På samme måte som erfaring med feil og mangler hoper seg opp, og reduserer interessen gjør erfaringen med "at det spiller ingen rolle" det samme. En tidligere elev ved vår skole, begynte på en videregående skole hvor bruk av ItsLearning var alfa omega, og implementerte umiddelbart bruk av denne i sitt daglige arbeid. Han adresserte oss i tilbake, med tips om hvordan dette verktøyet kunne brukes.


Skolene med deres rektorer kan oppleve en ensom suverenitet rundt IKT-satsningen. Rektor har blant annet ansvar for å finne pengene til nye datamaskiner. Isaksen hevder at dette må styret fra skoleeier, som i den offentlige skolen er kommunen, og ikke av den enkelte rektor. Annet ville medføre alt for store forskjeller mellom kommunens skoler.


"Drammenskolen" satset på IKT, og nedfelte dette i en kommunal handlingsplan. De kjøpte domenet www.iktplan.no, og har gjort denne tilgjengelig for alle, også utenfor egen kommune. De anbefaler sågar at andre nyttiggjør seg av denne, jf. tidligere blogg om deling.


Isaksen peker videre på en interessant satsning i kommunen deres. De kjøpte inn PCer til alle elever i 8. trinn, og tildelte faste plasser i PCskap. Når elevene slutter i 10. trinn, ville de få PCene hjem til odel og eie, men kunne ikke ta PCene med hjem før endt grunnskolegang. Kommunen gjorde erfaring med at elevene tok vare på sine Pcer, færre ødeleggelser og reparasjoner, men ikke minst større bruk. Løsningen var for kommunen også billigere. Dette tror jeg må sees i forhold til vedlikehold og avskriving.


Som jeg nevnte tidligere ville ting som ikke fungerer skape avstand, og aversjon fra lærere. Isaksen pekte på et ytterligere forhold. Hvis ting bare står, får lærere dårlig samvittighet. Dette kan virke negativt på arbeidsmiljøet. Regelmessig kursing er derfor viktig.



I innlegget fra Isaksen, ble det pekt på et av deres suksessfaktorer. Organisering. I Drammen dannet de en styringsgruppe, men egen IKT leder. Dette var utdanningsdirektøren selv. Med seg i gruppen hadde han tre personer, alle rektorer fra ulike skoler og med ulike fokusområder. Den ene ledet en arbeidsgruppe innen MLG (Microsoft Learning Gateway). Den andre ledet arbeidet med å finne og tilpasse korrekt IKT utstyr, og den tredje gruppen for pedagogisk programvare. Sammen jobbet de ut fra en felles styrings- eller strategiplan, noe Isaksen mente var avgjørende for å lykkes eller ikke.

Av andre nødvendige faktorer redegjorde han for følgende elementer:

  • stille spørsmål i egen organisering, og organiseringen av denne.
  • kontroll over penger
  • god og tydelig struktur, bygget av de ulike og representative linjene.
  • god kommunikasjon er viktig
  • forståelse, gjensidig avhengighet mellom skoleieer, IKT-planer og skolene
  • gode systemer på kommunenivå
  • dyktige medarbeidere

Er den digitale kompetansen virkelig et lederspørsmål. I et annet av mine medstudenters blogginnlegg, spørres det: Hva når de (lærerne) ikke gjør som rektor vil? Hun svarer selv, at rektor ikke må gi opp, ikke være ettergivende, stå på, og rose når de (lærerne) gjør noe som ligner det som rektor ønsker.'


I et tidligere styre jeg satt i forventet styrets representanter at jeg som rektor (delvis ved hjelp av lærerne) skulle legge alle føringer vedrørende mål og motiver, koordinering og kontroller av tiltak og måloppnåelse.


Knut Ole Nilsen (i Andreassen 2010), har i et kapittel i boken kompetent skoleledelse beskrevet hva som skal til for å utvikle en kompetent skole, og hva dette krever av rektors lederkompetanse. I lys av avsnittene over, og nevnte erfaring fra styrearbeidet velger jeg å fremheve følgende avsnitt fra boken.


Utdanningsdirektør i Drammen kommune, gjorde det klart at han ikke hadde forstand på IKT, men ledelse. Nilsen skriver at et av de viktigste fokusområdene i arbeidet med utviklingsprosesser er lederens fokus på enkeltindividet. Leder må ha et fokus på de ulike menneskene i organisasjonen, mennesker som leder av operativt avhengig av. For at det ikke kun skal være snakk om skrivebordsledelse eller endring, trenges en reell forandring i organisasjonen, foretatt av medarbeiderne. Organisasjonslæring defineres ofte som handling og aktivitet som fører til nettopp endring. (s. 108). Lederne kan kjøpe så mange nye bærbare PCer, software og digitale tavler, noe som er meningsløst dersom den enkelte lærer ikke tar i bruk denne teknologien i sitt daglige arbeid. Jeg finner det oppsiktsvekkende, og fremhever Nilsens uttalelse om at vi bare kan snakke om den digitalt kompetente skole når læringen nedfeller seg i organisasjonen på en slik måte at den også blir retningsgivende for lærernes og ledernes senere handlinger (s. 108). Hvis leder både evnet å være strateg og trener for sine medarbeider, ville dette styrke muligheten for å kunne bli en digital kompetent skole. (Nilsen i Andressen, 2010). I et annet innlegg fra skolelederkonferansen ble det pekt på at skolelederne måtte gi litt slipp, og forstod jeg det riktig måtte lærerne også det, og overlate arbeidet og vurderingen til fagpersoner med detaljkunnskap på området. Mitt spørsmål og bekymring blir dernest, konsekvensen av å tillate for stor og snever ekspertise inn på skolearenaen. På skolelederkonferansen i Lillestrøm var det et 40-talls selgere, som alle hadde løsningen for min skole, og tilbudene og teknikken overgikk hverandre. Hvordan i all verden skal jeg som rektor skulle kunne forholde meg til mangfoldet av tekniske tilbydere av varer og tjenester, vurdere dette, og sette dette inn i et systematisk arbeid for egen skoles måloppnåelse?




I en liten skole som min, erfarer jeg at rektor fokus- og ansvarsoppgaver er mangfolding, og noen ganger svært omfattende. Grensesnittet mellom at rektor i samme person er lærer, rektor og skoleier (gjennom eierskapet i foreningen). Tre forhold i forhold til lederrollen og skoleutvikling ønsker jeg å nevne, med visshet om at dette også skal sees i lys av andre forhold enn IKT, og digital kompetanse i skolen.


Rektor er en strategisk leder med ansvar for utviklingen av samspillet mellom organisasjonen og miljøet. Her kommer visjons og målarbeid inn.

Rektor er videre administrativ leder, med ansvar for å utvikle interne strukturer og systemer som sikrer at IKT-arbeidet blir fulgt opp. Det tredje aspektet jeg velger å peke på at rektor som operativ leder, med konfliktsløsning, delegering, tilbakemeldinger som ros og ris mv. Rektor som leder skal jobbe ut fra prinsippet at medarbeiderne skal kunne bli i stand til å lede seg selv (Nilsen i Ansreassen 2010).


Ressursene i form av penger kan være gode, men de menneskelige ressurser kan være en knapphet, som gjør at Isaksens punkter for å lykkes med arbeidet kan bli utfordrende. En og samme person, som representerer eierskapet, administrasjon og operative utøvere som eksempelvis lærerne i skolen, kan utgjøre en og samme person, eller personer. Det skal kreve stor innsikt, overskudd og selvkritikk for å kunne lykkes jf. de punkter Isaksen peker på. Igjen, vil strategiske planer for innsatsområder være totalt avgjørende, slik at systemene og strukturen bærer satsningen videre, uavhengig person i den gitt lederstilling.



Jeg konkluderer med at IKT-satsningen, på linje med flere andre organisatoriske, pedagogiske og didaktiske forhold er avhengig av ledelse gjennom personlig egnethet og nødvendige og helst kombinasjonen av sentrale og lokale styringsdokumenter.

Kilder:
Andreassen, Roy A m.fl. (2010). Kompetent skoleledelse
Isaksen (2011), Skolelederkonferansen Lillestrøm 11.11.2011
Roth (2011), Skolelederkonferansen Lillestrøm 11.11.2011

3 kommentarer:

  1. Jeg er enig i mange av dine betraktninger, Lurendreyer. Det jeg reflekterer over for tiden er ordet strategi. Mitt tips er å skape en helhet i sin tankegang når man arbeider med IKT i skolen. Det finnes så uendelig mange verktøy og muligheter i den digitale verden. Personlig egnethet, ja, men hva med strategien bak det vi skal foreta oss som skoleledere. I mine refleksjoner har jeg kommet fram til at man må ha en bevissthet rundt strategiene man må benytte for at lærere og elever i organisasjonen skal nyttiggjøre seg IKT. Definitivt som kompetente brukere. Det er vel her vi snakker om personlig egnethet? Men også som kompetente pedagoger som ser didaktiske løsninger. Det er etter mitt syn her den virkelige utviklingen må skje.

    SvarSlett
  2. Interessant! Og jammen har skoleleder mange oppgaver og slites (ihvertfall jeg) mellom de forskjellige og tid til å utføre alle på en god måte. Og ja, strategi er viktig, Olsen. Det er viktig først å rydde i egne tanker. Jeg er helt overbevist om at jeg ikke får noen med på noe jeg ikke har tru på sjøl. Så hva mener jeg er viktig, da, og hvordan får jeg formidla det? For strategi blir da - hva gjør jeg, hvordan gjør jeg det, og hvilke planer må jeg legge for å nå dit jeg vil?

    Min IKT-ansvarlige sa i går at de planene vi legger i dag, risikerer vi er for gamle neste år. Utviklingen går så fort framover. På teknisk plan er jeg sikker på at det stemmer, men vi kan ikke la være å tenke strategisk av den grunn. Da blir spørsmålet rundt hva vi vil, det viktigste. ....Og lærerne må forstå "What's in it for me"? Tjener vi noe på å ta IKT i bruk i undervisninga vår?

    SvarSlett
  3. Takk for engasjert tilbakeblikk på Lillestrøm-konferansen, Lurendreyer! Ingen tvil om at Drammen arbeider med denne problematikken på en helt annen måte enn de fleste andre kommuner. Og det var derfor Isaksen ble invitert til Lillestrøm.

    DEt er også klart at "personlig egnethet" er viktig for å utføre ledelse? Men hva består denne egnetheten i? DET kunne vi nok diskutere.

    SvarSlett